Vil jeg overleve uka?

Det er bare to dager igjen av denne arbeidsuka, s har jeg overlevd den ogs.  Bank i bordet. Av alle sre ting vi mennesker gjr, s er det banke i bordet, som om det veileder fremtiden, noe av det skeste, men greit!! *bank i bordet*

 

Men, alts, jeg jeg jobber med dynamitt. S det er ingen av dere som er s glad som meg, for kunne slappe av p sofaen i kveld.

 

For en stund siden var jeg i Odda med dynamittbilen. Da var jeg spent. I Odda bruker de dynamitt til alt, enten de skal lage dynamitt eller eggedosis. Og jeg har jo sett p tv, takket vre skytebaser med snerk p hypofysen, type Lothepus snn, hvordan de hndterer dynamitt i Odda.

Fryktelig spent var jeg, og jeg var HELT sikker p at ankomme Odda med dynamittbil, er akkurat det samme som komme til hvilket som helst annet sted, med isbil.

 

Jeg s jo for meg at skytebaser, husmdre og neste rs konfirmanter flokket seg rundt dynamittbilen fordi de har ett eller annet de skulle ha laget.

 

Men, frst m jeg overleve et par dager til, s er det helg. Bank i bordet

Nr man gr med sko inne

Hva er det med folk som finner ut at de skal trkke inn med sko?

Enkelte er fdt med snerk p hypofysen, noe som gir seg utslag i prokastinering type 2 og kognitiv latskap.

Og det som er med folk som finner ut at de skal trampe inn til deg med sko, har akkurat nok ork tydeligvis, til beklage fr de gr inn. ?Unnskyld, jeg m bare g inn med sko jeg?

Nei! du M ingenting, du VELGER og IKKE gidde ta av deg p beina!

Og nr de frst har begynt labbe inn, s gnir de det nrmest inn ved g med hye knelft og steg, samtidig som de prver g s stille som mulig. For dt er penbart det samme som g inn uten sko!

Neeeeiiiiii?? Det er ikke det!

S, hvis du har for vane trkke inn med sko der du ikke skal, kan du ikke bare si ?fuck it, jeg driter i det? istedenfor se ut som Leif Juster som lister seg frem p et knirkende gulv? Det hadde vrt mye mindre irriterende nemlig. 

Slik gir du dama di sjokk

Veldig vanskelig er det heller ikke. Jeg og dama ruslet i byen en sen, lys og varm sommernatt. Det var ganske s idyllisk. Det var sommer, det var oss to.

S mtte hun p do, og etter en god stund,  kom hun tilbake. Da sa jeg at jeg ville prate med henne. Jeg s henne i ynene og fortalte at det var noe jeg hadde tenkt p en liten stund. Hun ble litt usikker og sa jaha??

 

Ja, du skjnner det sa jeg, og gikk ned p kne mens jeg s henne i ansiktet og puttet den ene hnden ned i lomma?

 

Hun mpte og trodde nesten ikke hva som skjedde at jeg gikk ned p kne, denne vakre sommernatten, som jeg var s heldig dele med min kjre.


 

Jeg tok hnden opp av lommen, og spurte, dh, har du lighter?

Til sigaretten jeg nettopp hadde fisket opp fra lomma.

 

Hun slo meg i skulderen s gikk vi sammen videre inn i sommernatten Portrait of a shocked woman with mouth open

Mann (41) Er rosablogger som vkner med pulesveis

I min alder skal man vre s utrolig fornyd med en sveis i det heletatt. Hret blir tynnere og tynnere, og nr du str p badet og ser deg selv i speilet, s tenker du, tenk om jeg hadde ftt valget av blodtrstige kjeltringer, enten knerter vi familien din! Eller s knerter vi hret ditt! Du bestemmer!


 

Tenk bli stilt overfor et snt vanskelig valg, grusomt.

S derfor, nr jeg n enten str opp p morningen, eller etter at jeg har hvilt middag p sofaen.... 

 

?. Unnskyld , jeg mente sjesj?.sjesch?.

Schesch?..shcjesjelongen?.., for et ord?.. Uansett , n bruker jeg vkne med pulesveis, og den anerkjenner jeg,!

Selv om man har sovet alene, og den heftigste drmmen ikke var annet enn at man syklet naken over Haukeli med en flokk med bison i bahamasskjrt og hoggtenner etter deg, s er det ekstra greit vkne med pulesveis.  Man trenger ikke fikse hret engang da.  Bare spankulere rakrygget nedover gaten med et stort smil og hilse fornyd til alle du passerer. 

For pulesveis er pulesveis. 

 

Jepp. 

Mann (41) Forbereder seg p Paradise Hotel

Man vet aldri, s fort man er en rosablogger, s sier det bare POFF!!!!! Og fr man vet ordet av det, s er man med p Paradise Hotel. 

Og det tar jeg konsekvensen av!! Fr telefonen fra produksjonsselskapet kommer, og jeg sitter p flyet til Paradise. Flaks at plassen heter det samme som tv-serien. 

Jeg avklimatiserer meg, som rosablogger ikke bare mentalt, men ogs fysisk. Det vil si at jeg fra n av har gtt inn i paradise-modus. Frst og fremst m jeg lre meg mexicansk. Jeg har googlet og funnet ut at sprket stammer fra de gamle taco-indianerne. S n vet du det. Mexicansk er ganske lett sprk. F.eks Guidderuo zervera ona hansa rosaro bloggero.  Ikke sant, gidder du servere en l til en rosablogger. Fryktelig enkelt sprk. S n snakker jeg masse mexicansk hele dagen.

Det neste jeg har gjort er gi soverommet navn fra verdensrommet. S n heter soverommet mitt Pluto, og et av de andre rommene heter selvflgelig Solo.

Det rommet har jeg ribbet for kos og stil.

Pluto er s heftig at jeg gir det rommet terningkast 8 av 10 prosent.

Jeg har for enkelthets skyld tatt ned postkassa, s nr jeg sitter ved frokostbordet p morgenen, og nr jeg ser postmannen, s roper jeg ?BREEEEV!!!!!!! ?

Og siden postkassa er borte, og jeg har satt dren p vidt gap, kan postmannen komme bort til meg, som sitter ved kjkkenbordet, og gi meg et brev. Akkurat som p Paradise Hotel.

I gr hadde jeg dagsfylla. Det hrer med. Stod i bar overkropp klokken 11i gr formiddag, p verandaen og danset og drakk. S litt utp dagen s gikk jeg og la meg p solo. Jeg fikk ikke partner forrige uke.

S Jeg m st p denne uka da.

Denne uka er temaet Husfliden. Ja, jeg fikk naboen, ei gammel senil og dement dame til komme inn og skrive tema p ei tavle, og det ble ikke kjempesprekt, men ok, lser det!

Men n m jeg g, jeg m finne en plan til neste parseremoni.

Hasta la vista, baby.

 

M vel inn med en snn #paradisehotel p slutten her. Tror jeg

Mann (41) NYHETSVARSEL! En rosablogger er ddssyk

Som om det ikke er nok elendighet i verden, s kommer det alts ut nedslende nyheter n i kveld.

 

La g at man kanskje har litt urfordringer i Syria, for de har jo omtrent ikke en gang og sykkelvei der.  Og i Nord Korea s driver de p med dette fyrverkeriet sitt, og i finvret borti Etiopia s har de ikke dekket p bordet p en stund. Ja vel, la g, for alt det der kan man gjre noe med.


 

Langt vrre, og uhndterlig blir det for en rosablogger nr man fr pvisst uhelbredelig ddelig sykdom.

 

Fra vre en attraktiv ung kvinne, livlig og glad og utadvent, til bli bleik, innesluttet, ensom og redd.

Rosabloggeren som hadde planer om gifte seg med kjresten sin som jobber i Nav, og hvor hun da skulle avansere p bloggen, og bli saksbehandlerfrue.

 

Men n er den drmmen knust. Hpet er ute og kjresten har forlatt henne p ddsleiet.

Hun oppfattet ikke symptomene fr det var for sent.

Kanskje kunne hun reddet bde livet og kjresten. Det svaret vil vi aldri f, for n sitter hun der, med en kvise i hodebunnen.

Ingen kan se den, men hun kan kjenne den om hun tar akkurat der. Og det gjr henne knust?..

Hun har innfunnet seg med at ingen vil vre kjreste med ei som har en kvise p hodebunnen. Selv om hret dekker det.

Nr man blir rammet av noe slikt, s nsker man ikke leve. Kvisen suger all liv og energi og selvtillit ut av deg.

 

For en skjebne. En fremtidig saksbehandlerfrue dr med henne, og himmelen fr sin rosablogger.

 

 

Vi fr vel bare vre glade vi ikke vet hvor eller nr man blir rammet av en kvise. 

 

#rosablogg #bloggerne #dddsyk #mann41 #blogg Kerze

Mann (41) prver trene som en rosablogger #trening #fashion #fitness #veltrent #kropp

Jeg ser at bloggverdenen buler ut av bloggere som skal trene av seg juleflesket. Jeg ante ikke at en blogger este ut av to erter, 15 gram ribbe og en kvart tomat, men n er ihvertfall tiden for dem for bosette seg p treningssenter har jeg skjnt. For de skal vre fit for sommersesongen. (det er jo galskap! det er jo lenge til sommeren!)

Men greit. jeg skulle n gi rosabloggertreningen en sjangse slik at ogs jeg kan sprade rundt i juni, med en mage som en stekeplate, og biceps som er flyttet opp fra armene til leppene. Kvakk.

 

Men frst mtte jeg ut p storhandel. Jeg har jo sett disse bloggene hvor de trener, s her gjelder det ikke henge etter med en gang. Frst trengte jeg en sinnsyk tynn, og utrolig tettsittende tights. #fashion ... alts en bukse som ser ut som noen har malt p meg. Jeg fler at det er missvisende reklame p pakningen, for den buksa der gav ikke meg s spinkle bein som p bildet. Mine bein s ut som to ammeputer som skreik etter nde. Men det er vel der treninga kommer inn i bildet da. Til sommeren blir det sexy bein.

S mtte jeg ha en overdel. jeg kjpte meg en snn treningstopp eller hva det heter. Den var s stram, og sammen med tightsen p nedentil s var kroppen min n til forveksling lik en Smell BonBon. Toppen strammet s jvlig at armene mine stod rett ut, og buksa var s trang at navlen poppet ut, og slippe en fjert kunne jeg bare glemme, for bak der var n alt klemt helt sammen. 

 

S hadde jeg kjpt inn speil. Et digert speil som gikk fra vegg til vegg. Slik jeg har oppfattet det, s er det ikke mulig trene om man ikke har et stort speil. n er hele srveggen p stua et eneste stort speil. Stua ble n strre da, det m jeg si. S har jeg kjpt inn en snn kjempediger treningsball. den rekker meg opp til navlen. 

Det til slutt kjpte jeg en fitbit ionic. Men duverden. Der var det mye sette seg inn i. Den mler puls. Ikke ante jeg at rosabloggere har mlbar puls, men jaggu, den mler det alts. Men JEG er jo ikke vant til mle puls. Jeg var sikker p at jeg hadde s hy puls at fitbit'n ville begynne ryke og deretter kollapse med mine mlinger. Jeg starta den opp og den viste puls p 59.  

Da ble jeg passe overrasket. Men jeg tenkte feil. Jeg tenkte p blodtrykk jeg, og var svrt forundret og sa til meg selv: 59??? skal den ikke ligge 120 over 80 eller hva pokker det heter da?..... ett slag i minuttet? virkelig? I min treningsiver blanda jeg sammen tallene og ble svett bare av det.

Men jeg fant det ut til slutt. puls og blodtrykksmling er to forskjellige ting.

 

Anyway, n var jeg klar til begynne #trene for #sommerkroppen jeg ogs. 

Med flette nytt treningsanntrekk stilte jeg meg opp foran vegg til vegg til gulv til tak speilet og satte igang. Jeg lftet mobilen og fyrte ls den ene selfien etter den andre, mens jeg stod foran speilet og lagde truttmunn og sensuelle blikk. Jeg la hodet bakover med litt svai i ryggen og stirret inn i mobilen mens jeg trykte villt  for ta bilder. Dette er intervalltrening, med to minutter nistirring p mobilen foran speilet, og 10 minutter pause for poste bildene og en million hashtags p instagram og p bloggen.

s var det p'n igjen, denne gangen med den digre ballen. Jeg la meg bakover over den for flge dens kurver, og for f frem hvor myk og smidig man er, mens man med et forfrende blikk ser p mobilen. Men n hadde jeg p meg s jvla trange trenigsklr, at det ble ikke noe smidig og elegant lek over treningsballen. Treningsklrne holdt kroppen s jklig stramt p plass at det ble 12 minutter planking. jeg l rett opp treningsballen og kom meg ingen steder. til slutt fikk jeg vippet meg ned og holdt p knuse lrhalsen.

Men jeg kom meg opp, og hadde tross alt gjennomfrt en treningstime som en rosablogger. N hadde jeg jo gjennomfrt fire minutter med beinhard selfie-taging i skikkelige treningsklr foran et speil.  

S i r ser jeg frem til sommeren. Se opp for veltrent kropp!

 

 

 

 

Damer har ikke sjangs

I morgen kveld skal jeg gi damene i bergen litt bistand. Jeg skal gi de et pusterom, litt fri, litt kvalitetstid. Jeg har bestemt meg for vre stttekontakt for en kamerat. Han ble singel i vinter, og har siden den sivile statusen trdte i kraft, rundet tinder, og er vel snart i gang med runde to. Han bruker tinderappen og damene som er der som sin egen Pokemn Go og fyker rundt.  S n m jeg vise han, det gr an drikke uten ha det moro. Man M ikke p butikken hver dag
Man bestiller ikke alt p menyen. 
S ihvertfall i morgen kveld  skal damene i Bergen f fred. Morgendagens  gode gjerning.

Mann har lrdagskveld som en rosablogger. Antakelig

Etter ha bunnsmrt tresnekka med en kubikk sminke, mtte jeg hjelpels st se at hele greia etset bort fr jeg fikk sukk for meg.

 

Men det skulle ikke hindre meg i gjennomfre dagen i rosablogger-style.

 

Det betd at jeg p nytt mtte handle inn sminke. Kjpte inn nok til at jeg kunne ha sminka hele Twisted Sisters gjennom hele karrieren.

Men hva alt det sminkegreiene heter aner jo ikke jeg. Tenk at det skal vre s komplisert vre rosablogger.  Hun bak disken spurte hva jeg skulle ha. Hva svarer man p snt??

Jeg vet ikke, s jeg prvde etter beste evne f snn liten greie til beise leppene, ett eller annet til tegne p blveis, og snn lita kost eller minimusematte til klaske p kinna s man ser rd og utslitt ut.

Hun p butikken spurte hva jeg skulle med alt dette egentlig. Jeg stod dagdrmte om Twisted Sisters og svarte I Wanna Rock, men s kom jeg p at jeg var rosablogger for en dag n, og mtte svare deretter, s jeg kasta en tyggis i kjeften og sa jeg skulle p Cava-karneval. Klem, s gikk jeg.

 

Neste oppgave var rekke Hennes og Mauritz. Som rosablogger flest har jeg alts INGENTING ha p meg, noe som gjres offentlig med en selfie som stort sett er nrbilde av ei verandaleppe. Med billedteksten Har ikke ei fille ha p meg, m bort p Amfi for finne noe klr. Savner New York og Milano n #fashion #luxury #stuckedinnorway

 

Men s var det alle disse bildene som skal taes i prverommet. Himmel og hav. Hvordan greier disse rosabloggerne manvrere der inne med s mye klr og positurer???

Alle mulige vinkler, duckface, rompa bak, hoftene til siden, ynene skal myse sensuelt og kroppen skal lyse kom og forfr meg.

Alt dette er ikke lett inni et prverommet oppdaget jeg i dag

 

For f til gode vinkler og fine bilder, skrudde jeg skrotten s jvlig at kanten p trusa hekta seg fast i en krok oppe p veggen til henge fra seg klr p. Jeg hang p halv fjorten. Men guds lykke var at jeg hang s skjevt at jeg greide la fingertuppene spinne langs gulvet slik at jeg fikk tak i en flaske cava jeg hadde kjpt p polet.

Der hang jeg og jobbet opp en lykkepromille.

Til slutt sparka og vrikket jeg s mye for komme ls at det s ut som en flokk med sjlver som hadde gtt krampe der inne.

 

Men vi kom oss ls, jeg og Cavaen.

 

Vel hjemme var det frem for lage en real middag p rosablogger vis. Frst skulle jeg koke opp vann, men det svidde jeg. Men jeg har lrt at rosabloggere er smarte, og har forberedt meg. For jeg hadde noe ferdig-greier i fryseren. Kokte opp noe springvann i gr som jeg frs ned, og smarte rosabloggeren meg tok det frem. For i dag var jo det bare og varme opp. YOLO.

 

Men s var det gjre seg klar for fest. Da er det viktig frst legge ut en status om at man er S sinnsykt klar for fest. Venter deretter i fire minutter fr du skriver : jeg har noe jeg m fortelle dere. Jeg opplevde noe som liten som  barn ikke skal oppleve. Noe som har preget meg som person HELE livet.

 

Enter

 

Da venter du bare p 14000 beskjeder om at du m bare g p festen, fordi du blir midtpunktet.

Men da kommer sprsmla om hva som skjedde i barndommen.

rlig som du ALLTID er svarer du at du s en dd kjttmeis en gang. Kanskje var det mke, kanskje var det kjttmeis. Den var ihvertfall dvv.  Og s st.

Ds flger 28000 medlidende trstende ord.

S du drar p fest.

RIP FUGL.

 

S er det prve masse nye klr for andre gang. Som rosablogger tar det endel ekstra tid siden man har bare en arm. Den andre armen er dmt til forvaring rundt en mobiltelefon. Du tar s mange bilder av deg selv at du tar armen med telefonen for vre paparazzi. Og du skal st og le deg foran et speil. Rumpa skal strutte bakover og leppene skal ut som flapsen p en Boeing 747.

 

I mens skler du til telefonkameraet med et nytt stettglass. YOLO KLEMZ  OXOXO? sier du til din nrmeste, og eneste venn, linsen p mobilen.

 

Deretter tagger du en tilfeldig venn du ikke har #hansen #olsen #andersen #Gundersen

Sier ha det dritkult til alle som m sitte hjemme og alene foran dataen, mens du er p en premirefest, metta med kjendiser.

Men egentlig ble du ikke booket. Det var faktisk du som ringte maste om f billetter til kinoen. Svaret ble nei.

 

S den kvelden blir du sittende oppe med en flaske cava og to liter is, mens du trster deg selv.

 

YOLO





 

.

Nr en mann prver seg som rosablogger

Mann prver en dag som rosablogger

 

Man kan jo ikke bla i en eneste avis uten at det dukker opp en artikkel med en rosablogger i ett eller annet dilemma.

 

Vel, man m jo flge utviklingen i samfunnet, s jeg tenkte jeg skulle prve meg som rosablogger for en dag.  Som de sier? YOLO.

 

Jeg satte vekkerklokka p rosablogger-grytidlig. Alts klokken 11, og da har jeg forsttt det snn at jeg skal ligge enda litt til og nske at verden ikke eksisterer, og jeg skal ha en kjip morgen. S jeg l n der og prvde ha det kjipt. Men jeg ante ikke hvor lenge man m ligge snn da. men etter ha stirra i taket en time, som jo var ganske kjipt, s stod jeg opp.


 

Da skal man visst fortest mulig gripe tak i mobilen og ta et bilde av et rufsete hr som ingen m se, og legge det ut p Instagram, slik at alle fr se at du har et hr de ikke skal se.

S jeg stilte meg opp foran speilet, mens jeg prvde f hret til se ut som en sprengt hyball, samtidig som munnvikene henger ned p knesklene.  Sorgtung i blikket skal man visst ogs vre. Alt dette var ikke lett, men etter en stund fikk jeg det til. Og da oppdaget jeg at jeg aldri har brukt s lang tid p badet fr, og det eneste jeg hadde gjort var se p meg selv.

 

#hretfrmegdepresiv

 

S kom utfordringen. Rosabloggere kommer jo som regel ut av badet med nytt ansikt.  Men jeg har jo ikke sminke. I anledning prosjekt rosablogger for en dag, s kjpte jeg inn masse sminke. Jeg ba damen p butikken om pakke det inn som gave. Skulle tatt seg ut om jeg sa det var til meg.

Men, jeg prvde fjonge meg opp med sminke. Jeg flte det gikk rimelig greit til vre frste gang. Men da jeg gikk ut for hente avisen mtte jeg naboen som skvatt til og lurte p om jeg hadde vrt involvert i den fle ulykken p motorveien dagen fr.

 

Jeg satte opp et skalt duckface, prvde ihvertfall p det, satte blikket i henne, kastet p hodet og spankulerte elegant inn igjen, fr jeg tok dra i lanken og smelte den igjen.

 

S var det inn for spise lunsj. Som rosablogger s m det vre fargerikt i midten og blurry i kantene. S jeg tok 17 bilder fra alle vinkler av et salatblad og en tomat, samt et halvt glass appelsinjuice.

 

Det neste punktet var fle etter om jeg var i form. Man skal nemlig ikke vre helt i form snn med en gang.  Man skal fle etter, konsultere Dr. Google, og finne den sykdommen som passer best til hva man fler er flt for alle andre. S la jeg ut en kort status om en sykdom jeg helt sikkert har,  og at jeg var glad i alle, jeg er ikke den jeg var lengre, kommer til d om ikke lenge. Ta vare p hverandre.

 

S skal man bare sitte stille og vente en halvtimes tid fr man kjrer ut en ny status.  Wooohoo!!! Ut p shopping!!

 

 

Men s skal man g ut. Og man skal ta selfier hele veien mot sentrum. Jeg tok s mange selfier og var s fokusert p f plassert trynet korrekt p skjermen at jeg har smelt trynet inn i annenhver husvegg og alle lyktestolpene. Nr jeg kom til sentrum s det ut som at jeg hadde vrt gjennom tre verdenskriger, og tapt samtlige.

Men alt for f flotte selfies. N gjenstod bare slenge de ut p sosiale medier samtidig som man tmmer internettet for hashtags. Hschtggs.

 

Jeg leste om ei som klipte i stykker en brudekjole. Det hadde ikke jeg liggende og slenge, men jeg tok en utrangert boksershorts og klipte opp i passe store biter. Siden jeg ikke har noe tv-team eller flgere som kunne se dette, s mtte jeg stille meg opp p torget for klippe istykker denne bokseren da. Ironisk nok stod jeg rett vedsiden av han som selger egg fra frittgende hner.

 

S var det middag. Det er ikke lett spise middag som en rosablogger. De er jo ikke breiere over rvva enn ei hne er over knea, og jeg bruker jo spise mye mere. Men her slo jeg to fluer i en smekk. Jeg bare pberope meg spiseforstyrrelse, og fikk et nytt flott bilde av et salatblad og et glass duggfriskt vann, samtidig som jeg kunne si at jeg n var depressiv. Som rosablogger er det en standard situasjon man har p timeplanen. Er sveisen ikke helt perfekt, ja da har man grunn til vre depressiv.

Fr man for mye eller for lite mat, depressiv. For f eller for fle selfies? Depressiv.

 

Men, jeg har ogs en bt som skal fikses for f den p vannet. Dt er ikke mye rosablogger-aktig, men det m gjres. Men det kan kombineres fant jeg ut.

Jeg sprang hjem og hentet alle sminken jeg hadde kjpt. Bten skulle jo bunnsmres. Jeg klinte p alle sminken, s n er bten bde vanntett, vannet renner av, og treverket puster ikke lenge. Bten er potte tett n.

 

Det er s langt jeg har kommet forelbig som rosablogger i dag.

 

Lett er det ikke, men jeg har resten av dagen igjen.

 

Derfor slr jeg damer.

Med syv unger, s blir det ikke l like ofte som fr. l blir liksom en pminnelse om hvorfor man plutselig sitter med sju unger.

      Eldstemann er ti r n, og spurte meg sist jeg satt drakk, p mandag, da jeg skulle kjre han p skolen, om han kunne f smake l.  Jeg fnys det vekk og sa det er helseskadelig, mora di kommer til sl meg ihjel. Kjp len din selv! 

Ja, hvis det er hun jeg tenker p da, det er lett g i surr med s mange unger og mdre. Jeg tror jeg m be om f en morskapstest. Men hvis det er den mora jeg tenker p s er hun KONSTANT sur i trynet.

Det har hun vrt helt siden vi var sammen. Det ble slutt mellom oss fordi vi hadde felles interresse.

Riktignok hennes venninner, men allikevel: felles interesse.

Hun ble s sur!! mine egne venninner! Hadde det n bare vrt noen fremmede damer du l med!!! 

Men da hadde jeg ett ess i ermet: slapp av kjre, jeg har ligget med mange fremmede ogs. Jeg spurte hvor mange fremmede som gr p ei venninne, eller hvordan jeg kunne veksle inn ei venninne i fremmede, for f  opp humret hennes da. 

Det hjalp ikke. Da s hun p ungen og sa N m du si ha det, for n skal pappa flytte

 

Men moralen er, hvis du ikke vil at dama di skal bli sur,  s ligg med fremmede, ikke med venninner av henne.

 

Men det var l ja. Nr tiringen fikk beskjed om kjpe l selv, s ble han jo selvflgelig interessert i om l er dyrt da.

Dyrt og dyrt fri Smith sa jeg, og gav han et lite bilde p det: Den dyreste len pappa har kjpt, kosta 800.000 gutten min. Det er ca 11 r siden. Hvor gammel er du n? 

Han gltta p meg og sa ti r, pappa

Og da kom lrdom han vil huske fremover hvis han skal p fest: Nettopp, gutten min. Du er den  dyreste halvlitern pappa har kjpt. 

Jeg forventer at han har dette i tankene heretter. Men har min tvil, ikke fr jeg hadde sagt det s mtte jeg rope at han mtte ha begge hendene p rattet, og holde siden slik at vi kom oss frem til skolen.

 

Vi har lagt jula bak oss. Det helsikes spetakkelet av en hytid.

Nr det er jul gjr jeg to ting, nemlig det jula egentlig handler om, nemlig pne pakker og drekka.

Ja, fordi det er hytid. Det er hytid for alle da. Det er hytid for barna. Det er hytid for mor og far. For krisesenteret er det hytid.

Ja, jeg bruker sl et slag for krisesenteret i jula.

Og hvert r kommer politiet p dra, og sier n er det p hy tid at du blir med oss. 

S politiet har ogs julestemning. Da str ungene i vinduene og de blir s rrt nr de fr se at pappa fr kjre politibil, at trene renner nedover kinnet.

      Det er jo ikke alle pappaer som fr kjre politibil. Slr du hardt nok s fr du muligheten til dt.

 

Men, n er det januar, skolene er i gang igjen, og med det, maset om bli med i FAU.

helvete.

Samme gnlet var det i hst ogs, da var det ei mor i klassen til en av ungene, som kom og ville ha meg med i FAU.  Jeg tenkte at her m jeg gjre noe for slippe unna, s jeg begynte umiddelbart sjekke henne opp og var skikkelig slibrig.

Det tok bemerkelsesverdig kort tid fr hun kom p at det var nok folk i FAU, s jeg trengte ikke allikevel. Hun sprang.

Flott.

Men n, sist uke, samme sprsmlet. Kan ikke du vre med i FAU? 

Her var det bare n ting og gjre, dra frem gulltaktikken jeg brukte sist hst.

Denne gangen var det riktignok pappaen til Kristoffer i klassen som spurte, men jeg gav faen og sjekket han opp p ekleste mulige mte. Alt for slippe vre med i FAU.

 

Ellers er jeg igang med bruke julegavene jeg fikk. Faen.

Til hver jul spr folk hva du nsker deg, mrn ingen hrer jo etter.

Jeg svarer jo p sprsmlet, og svarer gjerne l

Og da fr jeg svarte sokker.

Eller jeg svarer boksehanske og jeg fr ihvertfall svarte sokker.

Hva er greia med at folk tror at svarte sokker lyser opp julaften for folk??

 

Men, svarte sokker blir greit i dag da. Jeg skal nemlig p date.

Faen, pappaen til Kristoffer sa jo ja han. 


 

Den dagen jeg ble rik, og alt endret seg.

Det er utrolig lett bli rik. nsker man masse penger mellom fingrene, uante mengder kapital til realisere seg selv, s trenger man kun n ting: en god id.
Har man det, s flommer pengene over deg og du kan g rundt shoppe AKKURAT DET DU VIL HA.
Det startet jeg med, og i ung alder bestemte jeg meg for bli rik. 
Jeg la hodet i blt. To tanker i hodet samtidig: Hvordan bli rik, og alt jeg skulle kjpe. 
Og en dag bare ramlet forretningsideen ned i hodet p meg.  Eureka!
Ideen pnet en helt ny verden. Jeg kom til bli rets nyskaper, jeg skulle bli rets foretningsmann. Reise rundt holde foredrag om hvordan jeg startet mitt imperium. Oslo Brs skulle ligge langflat etter meg. Jeg skulle ta verden med storm.  
Jeg var vel ca 8 r, og hadde gullplanen. Jeg gikk inn p soverommet til moder'n, pnet smykkeskrinet. Det glitret og glinset. Og jeg s for meg, med store yne ALT jeg skulle kjpe. Men, frst mtte jeg formatere smykkene fra nettopp smykker til hard valuta. Til knitrende sedler. Til penger, rikdom og evig lykke. 
Jeg stappa smykkene i lomma og fortet meg til byen. Tid er som kjent penger. Jeg kom frem til rett adresse og glttet opp p bygget som skulle gi meg min frste smak av forretningssuksess og utlevere min frste kapital av betydning, p vei mot min frste million. 
POLITI stod det p bygget med store lysende bokstaver. Nesten like store som mine forventningsfulle grnderyne.
Jeg spankulerte inn med neven full av modern's smykker. Gikk til resepsjonen og forlangte finnerlnn. 
Rett nok s m jo bissniss gjres skikkelig s de nsket vite rvarenes opprinnelse. Og som den redelige forretningsmannen jeg var, s oppga jeg det. Og vips s var moder'n p politistasjonen ogs. 
Noe slukret mtte jeg forlate transaksjonen jeg hpte p. Jeg fikk ikke den! De ringte jo rett hjem til moder'n.
N skal det sies, p den ene veggen utenfor politistasjonen stod det snuteblod lukter utedo, og det synes jeg illojale forretningspartnere fortjener hre.
Jeg jobber fortsatt med foredle ideer om ustyrtelig rikdom, bare gi meg litt tid.

F betalt for sex? Billig? Jeg?

Betalt for sex? Billig? Jeg?

 

En gang i tiden jobbet jeg p hotell.  Man omgs jo da masse mennesker som ofte er i et lystig lag, siden de er p et hotell en helg.

 

En helg, jeg var p jobb, stemningen blant gjestene var absolutt herlig.

Litt utp kvelden kommer en av de kvinnelige gjestene bort til meg, og spr om jeg ikke vil bli med henne p hotellrommet.

Vel, pen var hun, og sjarm hadde hun i massevis, men jeg takket nei.

Hun beit seg i leppa og gikk.

 

Etter en stund kommer hun tilbake, i samme rend, og spr om jeg kunne tenke meg bli med henne p hotellrommet. Igjen takker jeg hflig nei.

 

Denne stilen holder hun gjennom kvelden, med stadige foresprsler om jeg ikke kan bli med henne for litt moro p hotellrommet. Mitt svar forble uforandret, helt til hun kom med sin gamechanger, en ny taktikk.

 

Hun kom med faste bestemte steg mot meg, fokusert i blikket, og overbevist om at n kunne jeg ikke si nei. Hun stilte seg opp foran meg og utbasunerte: ?Dette er mitt siste tilbud!, Du skal f 50 kroner hvis du blir med meg opp p hotellrommet!! ?

 

Vel, 50 kroner er jo mere enn null kroner.  Dt er jo billig.

 

Jeg lurte p om kroppen min var p opphrssalg eller var vannskadet.


 

F 50 kroner for sex?

Det var et tilbud det var umulig takke?. ja til.

 

Hvordan kvelden endte for henne aner jeg ikke.. Nei betyr nei? 

Mannen som skulle fyre igang vaskemaskina

Modige mennesker finnes der ute. De gjr de mest utrolige ting. Som g p stram line mellom to skyskrapere, uten bde proviant og sherpa. Andre stuper fra 40 meter. For meg er det et fall, ikke et stup. Noen lusker seg over savannene i afrika for luske seg helt innp en lve, de skal helst s nrme at de kan sniffe den inn i ra. De modige her er lydmannen og kameramannen, de to ingen tenker p, to nervevrak som lister seg etter for dokumentere en eventuell kjttrett med sko str. 44 og utdannet zoolog.  S har du min bedre halvdel som i kveld ba meg sette p en ullvask, med den strste selvflgelighet. DET er modig det. Ullvask......

Pappa's hplse gutt

Nr man blir far, er det viktig ta den rollen og de oppgavene som flger med serist. Og dt gjorde jeg fra dag n da eldste arving ble fdt. Han kom ut, og jeg fyk rett hjem og kastet meg over edb-maskina for melde han inn i kanarifansen. En ny Lillestrmsupporter var fdt! Ikke et sekund miste. S mtte jeg forte meg tilbake til fdeklinikken for sjekke at alt stod bra til med han. Om det faktisk var gutt ogs, at jeg hadde oppfrt korrekt i innmeldinga i supporterklubben. Og yes da. N var et nytt fotball-liv igang.
Stolt trillet jeg rundt p denne nye kanarien. At hjula p barnevogna peip litt gav det hele bare en mye bedre dimensjon. Vi skulle se mange kamper sammen vi. 
S kom dpen. Og da fikk han en gave av farmor. Et signert, innrammet lagbilde. Av Rosenborg.....
Farmor har jo IKKE peiling p fotball..
Mange ganger har jeg sett p bildet og tenkt firkantet frisbee funker helt sikkert
Etterhvert vokser han til men fotballinterressen hans var som sunket i jorden.  Jeg mtte ta grep. Drastiske grep. Jeg dro han med meg p Brann stadion,  helt grusomt gjort av en far, jeg vet, men det var for vekke det latente fotball-liker-jeg-genet.
Brann mot Leeds skulle vi se. 
Arvingen satt p tribunen og s ut som han hadde alvorlige respirasjonsproblemer. Han satt gjespet s jvlig at drvelen stod i fare for bli solbrent. Han fikk jo ikke med seg hva som skjedde p banen nr ya konstant var klistret igjen av en gjesp. Da vi gikk fra stadion var det fortsatt en stund.....til pause.
Fotballinterressen hadde forsvunnet i et slags interresse-bermudatriangel. Skrap og skrot ble han VELDIG interresert i, men fotball? Nix.
S her skulle jeg se en kamp p tv. Tilfeldigvis Rosenborg men allikevel. Da satte arvingen seg ned for se! du hendelse! tenkte jeg. Det var Rosenborg mot Celtic. Hvem heier du p? spurte han, og jeg ble satt ut. Alts, det var n ogs et sprsml. Lagbilde han fikk til dpen passer bra som rekvisitt p St.hansblet, og det burde vre svar bra nok.
Jeg holder med Celtic repliserte jeg. Og kampen var i gang. Vi satt begge stille i sofaen.
Etter tte minutter spr han Spiller Celtic n?
Jeg snur meg vekk og biter tenna sammen. Fotballinterressen hans hadde en skikkelig trang fdsel.
Celtic er fra Irland sa han, og da mtte jeg bryte inn. Nei! De er fra Skotland
Jammen det er s mange p tribunen der med rdt hr fortsatte han. 
Kan du holde kjeft!? Jeg blser i hrfarge! Jeg prver se en kamp her!
svarte han lakonisk.
Kampen fortsatte og jeg satt og nrmest gnisset tenner i pur irritasjon. Spillet gikk frem og tilbake over skjermen, og etter 20 minutter hadde jeg ftt nok, jeg mtte f det ut: DE ER FRA SKOTLAND!!!!
Fra andre enden av sofaen kom et lite interresert ....
Kampen var delagt. Men heldigvis vant Celtic. Fra Skotland. Hrer du? Skotland!

Jeg skal bli en Gigolo. P IKEA

I dag var jeg p IKEA, og det var FANTASTISK!!
Det var stille og rolig, det var lite folk. Rett og slett nydelig. Men noen folk var det jo. De s ut som om de var p hundeutstilling, hvor hun prvde dra han med seg inn i ringen i hp om f en slyfe for fin gange, lydighet eller simpelthen best in show.  Og alle strittet de imot.  Jeg satte meg ned med en kaffe, ja, jeg skulle jo ikke ha noe der inne. Jeg og jentungen stakk bortom for litt plse, brus og kaffe (kaffe til meg da) og samtidig kunne sitte og se p folkene der.  Et par passerte oss. Hun s ut som en fengselsbetjent som geleidet en ddsdmt fange til henrettelse. Og etter han bedmme var han uskyldig dmt. En annen fyr var litt friskere i frasparket og utbrt No m du GJE deg!! Vi har huset FULLT av slik drit! ....noe som gav henne mye strammere ganglag. 
Det fikk meg til tenke, hmmmm....her m det vre penger tjene.  Jeg kan leie meg ut til kvinner som skal ut plme penger etter Ingvar Kamprad.
Jeg kan bli en snn IKEA-Gigolo. Da kan kvinner g p IKEA med en mann som gr SAMMEN med de. En som smiler hflig til personalet hei hei, takk for sist....en mann som stopper opp nr de finner et produkt, en som lytter p hva de har og si om produktet, en mann som svarer ja, den var fin, den br du kjpe
De fr en mann ved sin side inne p IKEA, den eneste mannen der inne som smiler. Riktignok et fakturert smil, men det er et smil det ogs. De fr en mann som med glede triller varene for dem, og som sier Dette var en trivelig handlerunde p IKEA du
De slipper slepe mannen sin fra bilen og gjennom bygget. De slipper lete etter han om han stikker av s fort han fr muligheten der inne. 
Nei, dette har jeg tro p.  
dette m vi gjre igjen ..har aldri en mann sagt p IKEA. Det skal jeg gjre noe med..

Duften av barndommen

ha sommerferie i 2018 blir en enkel og takknemmelig oppgave. Det skjer noe over alt, det finnes ikke den stein det ikke har poppet opp en festival rett bak, og et par tastetrykk p telefonen s har man bestil bde fly og hotell p andre siden av planeten.

Det var ikke snn ha sommerferie nr jeg var ung. Man bestilte ikke ferietur med telefonen den gang. Man holdt seg unna telefonen, ihvertfall frem til klokken 17, for lftet man av rret fr den tid s gikk flyalarmen, i form av moder'n som blste ut familiehylet "TELLERSKRITTENE!!!"

Nr skolen var ferdig og lreren sa ""God ferie" s visste vi at han bare snakket hyt til seg selv. For det skjedde ingenting i sommerferien fr. Alle sa "vi sees til hsten" og s ruslet man i sentrum og telte kumlokk, siden butikkene stengte s tidlig p den tiden, og s mtte man alle som sa "vi sees til hsten" Da stod man i sentrum sammen med de og lot oss underholde av kommunen som hadde sponset innbyggerne med en lastebil som det stod et lite orkester inni og spilte halve "Ti i Skuddet-lista" fra tre r tilbake. De hadde brukt de siste tre ra p lre seg sangene med frrest mulig feil. Det var vanskelig hre om de sang p engelsk eller trndersk, men eksotisk var det. Og vi klappet. S gikk vi hjem igjen, og det var nyaktig like mange kumlokk p returen ogs. Heldigvis.

Det hendte at vi fikk en snarvisitt i sommerferien, av sola. Da slapp vi det vi hadde i hendene, hvilket var ingenting, og lp ned p svabergene. vi hadde hrt at bading hrer med til sommerene. Da stod vi der med armene i kryss og en t i vannet og ventet p at vannet skulle f en badevennlig temperatur. S gikk vi hjem. Like trr, uten saltvann i hret. Kan ikke huske at vi noen gang hadde med hndduk. Vi visste hvilken temperatur vannet hadde uansett.

Moder'n ville at jeg skulle ha sommerferie med aktiviteter, s hun sendte meg i et banka kjr til min mormor for g p butikken for henne eller klippe gresset. S mye at til slutt begynte gresset i hagen hennes legge seg ned for spille dd nr jeg kom. Selv gressklipperen hostet og harket ut nr jeg dro i snora "Deth holderh nhh!!!!" 
Og hver onsdag ti p fem p ettermiddagen, hele sommeren  kom hun lpende og ropende med tippekuppongene som blafret i nevene hennes. og jagde meg opp p butikken. "Fort deg! tippefristen gr ut n straks!!" Kondisen min kte sommerferie for sommerferie bare pga tippekupponger. 
Man beskte ikke folk i nabolaget i sommeren fr, siden alle sa de skulle bort. Og nr det heller ikke var festivaler oppdrive, s var den strste underholdningen passe p posten og postkassa for hverandre. Alle var hjemme, men siden man hadde sagt at man skulle bort, s mtte jo noen ta inn posten. Da troppet alle opp utenfor postkassen til naboen sin, og ventet p postmannen. som delte ut post til adressatens nabo, som jo hadde lovet ta inn naboens post, og leverte den til naboen som ikke hadde reist bort allikevel, men hadde tatt p seg ta inn din post. S hver dag var det vanlig med en postfestival, der man tok imot all mulig post bare ikke din egen, fr den hadde vrt innom en nabo frst.
Det kunne hende at noen faktisk reiste bort, og ikke bare sa de skulle bort. Da kom det gjerne et postkort. Med hndskrevne feilfrie eksotiske spanske gloser. Spania var et land langt langt borte p den tiden. Man lot seg imponere av spansk skrevet med kulepenn, av noen som sleit med pne kjeften p sitt eget morsml uten vre vanskelig og forst.

En sommer var det s drlig vr, at vi dro til syden i jula. Moder'n pratet i mnedsvis om hvor gy det skal bli med sol. Nr vi endelig kom til dette vakre og varme landet Syden, og l p stranda, ble moder'n aldri ferdig med prate om hvor drlig vr det var hjemme, s jeg vet ikke, hvor viktig denne sola egentlig er.
Det var ikke s lett holde seg oppdatert i sommerferien fr. Avisene var kun i papirform og grsdagens nyheter, egentlig, ikke som i dag med facebook. ikke at det skjedde s mye, men vi hadde ei nabokjrring som uten unntak visste alt om alle andres planer, gjren og laden for sommeren, noe hun delte villig vekk. i dag hadde hun kanskje blitt kalt Gamle fru Newsfeed.
Andre tider n, og det er kanskje like greit det.

Fr jeg dr

Jeg passerte Kiwi i dag tidlig, klokken var 07:05 og jeg tenkte jeg skulle stikke innom, for jeg regnet med at den vrste rushen i kassa hadde gitt seg. Siden jeg har meldt meg inn i PPU, Pensjonistpartiet Ungdom, s tenkte jeg leve som en pensjonist ogs, og det betyr at man m p butikken nr den pner klokken 07:00, riktignok var det jo blitt langt p dag siden jeg ikke var der fr fem over riktig nok, men det er litt uvant sette seg inn i dette pensjonistlevesettet da, s ha meg unnskyldt for akkurat det.
Mine minner om en person som har fortyd yrkeslivet, og blitt pensjonist henger igjen fra jeg var liten. En pensjonist skal ha vegg til vegg-teppe, en telefonbenk i gangen med en ensom telefon som ensom venter p gi fra seg en ringelyd, som aldri kommer. Alle andre er for opptatt til ringe. Det skal vre en, gjerne mrkegrnn tapet og robuste mrke mbler. P veggen henger bilder, av familie, et skip, og eller helst et bilde av en bil man hadde for mange rynker og hrstr siden, et bilde tatt p campingtur i sverige den gangen man var 30 cm hyere enn i dag, og rak i ryggen. 
I leiligheten skal det vre helt stille, bortsett fra det store uret som avgir en rolig og avslappende "tikk................tikk.......tikk" som takk for selskapet gjennom dagen. Og en gang i timen minner den deg p at tiden gr, selv om den gr sakte, med et mykt "booiiiing"
I stolen ved vinduet skal jeg se ut p bilene som kjrer, barna som leker og fuglene som flyr utrettelig hit.......og dit. i en evig arbeidsdag for kunne leve neste dag.Jeg skal se soloppgangen, jeg skal se snfnuggene danse utenfor vinduet i stille og vakker dans p sin ferd mot det hvite myke teppet p bakken. Innimellom skal jeg titte bort p telefonen som stille, trofast og alene og tlmodig venter p at noen skal ringe slik at den fr gitt meg beskjed. Men stille forblir det. 
En snn pensjonist skal jeg bli.
Men pensjonister i 2017 gjr jo ikke snn lengre for pokker!!
Neida!, De kan ligge lenge p morgene og sove utp, strekke p seg og sove litt til. Men PH!
Klokken 0700 str de utenfor butikken, klar for en real shoppingrunde. De m g med kroppen i vinkel inn, en snn vinkel at skotuppene klasker borti haka p vei inn, ikke fordi de er s drlig i ryggen, men fordi gitteret foran dra p butikken ikke gr fort nok opp for dem. S de m bye seg ned for i det heletatt komme seg inn. S grynter de seg morgengretten nedover reolene og oppover reolene.  med kurven sin. og nr de kommer til kassen s har de kjpt 3 poteter og en liter kefirmelk. For dette kunne jo IKKE vente litt til. Nr de kommer seg til kassen str det en, gud forby, person som er p vei til jobb og har handlet litt nistemat, og det aksepteres ikke av en dreven pensjonist. Denne pensjonisten str som nummer to i ken, alts bak han som skal betale for en juice, da vil pensjonisten rope muggen ut "ER DET MULIG PNE EN KASSE TIL HER ELLER!!???"
For n snt vil jo ta alldeles srdeles for lang tid for dem. De har jo s UTROLIG drlig tid. De skal jo hjem, de har jo mye gjre. De skal jo sette seg ned vente p at det er p tide lage middag om bare 5 timer, s her er det bare mke p.
07:05 er de hjemme igjen, og begynner p neste viktige oppgave som ikke kan utsettes p noen mte: Sette seg ned og vente p at de tre potetene skal settes p kok.

Skulle bare p byen en tur

I gr aften var jeg en tur ute p by'n. Og holdt til p en av barene der. Men noen laster m man jo ha, s jeg spankulerte utenfor for ta en ryk. 
S jeg stod n der under stjernehimmelen og blste, da kommer det alts en stor gjeng, med BI-studenter. Fremtiden for norge troppet mannsterk opp for ha en lykkepromillekollokviegruppe eller noe snt. Fine og fjonge, sleiken p plass, og de EIDE byen. 
S kommer da BI-bjellesauen bort til meg og viser stolt frem frerkortet sitt, og formidlet til meg, hyt s resten av flget skulle hre det: Jeg har BE i frerkortet mitt, det har ikke DU! sa pappagutten.
jo, jeg har dt sa jeg 
Men han ville ikke akseptere det, og ville at jeg skulle bevise det. F se frerkortet ditt da sa'n mens han s p den fjonge flokken sin og gliste. 
Jeg gav han frerkortet mitt, og sa N kan du lese hyt alle 9 bokstavene p frerkortet mitt. Start der du sa jeg og og pekte p frerkortet mens jeg s p den fjonge flokken og gliste. Han resignerte.
Men grunnen til at han kom til meg med sitt frerkort, var at han trodde jeg var drvakta. Og jeg som bare skulle ha meg en ryk. 
Og HELE BI-flokken stilte seg opp bak han og holdt leg'et klart. 
Jeg kunne bare ikke la muligheten g fra meg. S jeg beordret dem til st litt penere oppstilt, p rekke, hvilket de da gjorde, og s satte jeg i gang med sjekke leg. Vekslet litt med vre morsk, og streng, litt tvilende p et par og ellers en myndig drvakt
Var ca 15 bankkort og frerkort jeg fikk sjekka fr jeg begynte le, tilfeldigvis da jeg s p kortet til ei blond ei. Hun ble veldig fornrmet. Hun trodde jeg lo av bildet. IKKE LE AV MEG
*neineineinei* svarte jeg. 
Og henviste de til ingangen rett rundt hjrnet.
Og der ble de mtt av en drvakt...som ville se leg.....
Vi har jo vist leg!!
til hvem? sa drvakta.
til drvakta! sa BI-studentene til drvakta...
Nei, hvilken vakt? sa drvakta
Han som str rundt hjrnet sa norges fremtid.
Da stakk drvakta hodet rundt hjrnet og s p meg mens han s rimelig oppgitt ut. 

Jeg stod der med et DIGERT glis.

Det skulle bli S deilig...... Men

Av og til er det lov til ta frem det indre barnet i seg. Av og til kan man vre litt sprelsk. I dag var en snn dag. 
For en gangs skyld var jeg i svmmehallen, og der, der kan man f plaske s mye man orker! Man trenger ikke BARE svmme frem og tilbake, frem og tilbake. Som en ubesluttsom gjedde. Neinei, jeg s for meg at i dag er dagen for BOMBE!!!!!! og hoppe uti s vannspruten fosset over alle andre i bassenget, jeg skulle ligge p rygg og la beina g som en turbin, og lage slik kjlvann at jeg s ut som Bastferja som stampet seg frem over til Horten i kraftig motvind en vinterdag. 
Eller enda bedre, dykke ned og svmme langs bunnen av bassenget, som en fryktingytende anakonda, og plutselig dra de andre i beina slik at de hyler og skvetter panikkslagen.
Men, da jeg kom ut av dusjen og frem til bassenget, s var alle de andre allerede i bassenget, og stod i ring uti der, s babysvmmingen kunne begynne. Med arvingen p armen gikk jeg forsiktig uti og tenkte neste gang da, neste gang...

Selvflgelig skal jeg gi deg et sammenbrudd

Kommunikasjon i jobben er viktig. Har man dt s gr alt s meget bedre. Jeg er i den heldige situasjon at jeg jobber for et selskap som har hovedkontor i spania, og jeg kan ikke et klyva ord spansk. Ja, bortsett fra uno, dos og tres, og da i kombinasjon med cerveza. Og s klasker jeg p por favor p slutten for virke bereist. 
Men i dette selskapet da, s sitter det noen spanjakker som kummuniserer ut i verden. Og ikke er de keen p ytre seg p engelsk, ikke kan jeg spansk. Men han ene der nede gjr sitt ytterste for at kommunikasjonen skal vre smls og problemfri. Han benytter seg av google translate...
P den mten fr jeg all informasjon jeg mtte trenge. Fler han...
At jeg fr beskjed om ta lunsjen p mnen, og ikke stappe dynamitten i kunden er informasjon som virkelig er viktig for meg ha p plass. Da har vi etablert bde HMS og sosiale goder for arbeidsdagen. Men i dag kom det enda en mail. Og n sitter jeg her og klr meg litt i hodet. 
Han spanjakken er hflig i sin framferd p tastaturet, det skal han ha. Han skriver i en gemyttelig tone. I dag kom flgende foresprsel til meg, fra han, via google translate:
Kan du vre s vennlig f et sammenbrudd?

S n sitter jeg lurer litt p hvordan jeg skal gjre dt da. Man vil jo vre pliktoppfyllende.

Damen jeg ville mte, som jeg ikke ville se allikevel

En ferjetur nr man er p farten, er helt kurant. Man kan slafse i seg ei svele, nyte en kopp kaffe, og strekke litt p bein og sjel. Og er man heldig s kan man treffe p kjentfolk ogs. 
Og p en slik ferjetur gjorde jeg nettopp det. Traff bde kjentfolk og tok for meg av ferjekioskens  utskte delikatesser.  Og nr man bare har en overfart p 20 minutter s m man snakke, spise og sluke kaffen p innpust, utpust og uten pust. 
P denne seilasen, ja, det er vel fortsatt en seilas selv om ferja stamper avsted innaskjrs, s var det meg og to kamerater som var p reise. 
Det slingret lett, ferja hadde nettopp kasta loss og hadde st kurs mot fergetillegget p andre siden av fjorden, vi satt stappa i oss svele, da oppdager han ene ved bordet ei dame borte ved kiosken ombord. Han dulta borti meg og ytret "dh, er ikke det ei som du kjenner?" Mens han pekte p henne. 
Jeg glttet bort og oppdaget til min store glede at jovisst! Hun kjenner jeg! Jeg hadde ikke sett henne p nesten et r s jeg spratt opp og fortet meg bort for prate med henne. Hun hadde ikke oppdaget meg enda, s jeg senket farten kraftig og nrmest snek meg innp henne p tr mens jeg holdt pusten. Alt for ikke bli oppdaget. Hun stod jo i kiosk-k, s jeg mtte stille snike meg frem og samtidig beklage for de jeg snek meg forbi at jeg skulle bare prate med ei lengre frem i ken. Det ser fryktelig smart ut, nr du str nrmest p t og bruker primitivt tegnsprk for f frem ditt budskap uten lage en lyd. Men jeg fikk slanget meg fremover i ken, og omsider stod jeg rett bak henne. "Men hva gjr jeg n??" Jeg hadde ikke kommet s langt at jeg hadde ftt planlagt dt da. Jeg mtte finne p noe. Hun stod rett foran meg med ryggen til, med nttebrunt glinsende vakkert langt hr som duftet nydusjet. Jeg byde meg frem og dyttet nesen inn i det vidunderlige hret og blste henne forsiktig og ertende inn i ret. Kjempeplan, kommet p akkurat der, akkurat da. Hun snudde seg fort mot meg, og der str jeg og ser rett inn i to store yne, p ei dame jeg ALDRI har sett fr. 
Jeg hadde tatt feil. Jeg kjente ikke hun der!
Jeg kjente all blod i kroppen tok rennafart og samlet seg i hodet. Jeg tverrvendte og fyk rd som ei lanterne tilbake til bordet som en pil. Mo i beina, som nrmest sviktet av blodmangel, da alt blod l skvulpa fra halsen og opp, klasket jeg panna i bordplata og gjemte meg som en struts under armene. Jeg nektet se opp. 
Kjeven hadde et bitt som en rottweiler, tenna gnisser og jeg tenkte "faen! faen! faen!" og gratulerte meg selv med dagens idiot-id. 
Fra det lille vindpustet inn i ret, gjennom hele fergeturen, og p vei til bilen glttet jeg bort p henne n liten gang. Hun smilte. Det hjalp ikke. Det var fortsatt "faen! faen! faen!"
Aldri har en s kort fergetur vrt s lang.

Nr en mann skal kjpe BH

seile inn i ukjent farvann, blir litt som foreta en seilas i blinde, med en motor som har sagt takk for seg og ddd, i blgehyder som fr meteorologene til sikle. 
Og i dag har jeg hatt en slik seilas. 
Matriarken her kom med en foresprsel om jeg kunne foreta et lite innkjp. "Jovisst! Null problem, hva da?"

...."Amme-bh"

"Ja, OK. Attedetvarhvadasadu?"

Nr man str hjemme s var jo dt null problem. Jeg fyk avgrde. Fyk ihvertfall ut i bilen, satte meg bak rattet. Og sa til meg selv "amme-bh" og la i vei. 
I bilen ogs var dette oppdraget helt kurant. Men s begynte tvilen komme. 
P vei til senteret ble jeg nok en gang rammet av min alltid trofaste og tilstedevrende uflaks: ikke en bil i rundkjringa, ingen k, noe som frte til at jeg kom frem til senteret kjappere enn noen gang fr. For finne en amme-bh.
Jeg gikk sakte forbi, og hadde lang hals for se om det var noe jeg kunne bruke tid p, p teknikkmagasinet. P jernia var det masse mannfolk. P polet like s. Det var masse mannfolk p senteret. Men inne p Hennes& Mauritz? Bare meg og en haug med damer. 

Jeg stod rett innenfor inngangen med blikk som en lve i sivet har jeg lyst til si. Men fakta er nok at jeg stod som en utstillingsdukke. Og stirret innover i lokalet. Jeg begynte bevege meg mellom hyller og stativ som en skrekkslagen maur uten retningssans. De damene som var der p shopping pratet og lo og snakket med personalet. Jeg tenkte at jeg kan ikke g bort til hun dama som jobber der og prate om bh'er mens jeg ler. S jeg begynte smyge meg rundt. Jeg kom til et stativ med hyssingstumper p. Jeg tok pekefingeren og dyttet forsiktig p stativet. Det snurret. De hyssingene var ikke dėt. Det var truser. Bredden p summen p prislappen var bredere enn trusa p sitt bredeste. "Snle greier" tenkte jeg og akkurat da hrte jeg en silkemyk stemme rett bak skulderen: "trenger du hjelp?"
Jeg skvatt s jvli at jeg sveivet stativet rundt s det str der spinner enda vil jeg tro. 
"Neida neitakk  Neinei. Jeg trenger ikke det. Jeg bare bh Hahaha!!!!" 
Og gikk videre. 

S kom jeg rundt en syle og et hjrne og der var soria moria's bh-slott. Det var bh'er fra gulv til tak, de struttet imot meg. Og jeg tenkte " herregud, hvor skal jeg begynne??"
Noen s ut som luer til egg og andre hadde fint funket som kasteslynge til meloner. Jeg scannet hyllene. Bh'ene alts, og konkluderte kjapt: "jeg er herved lost"
Jeg skulle se etter en amme-bh med hull i slik at babyer kan bunkre. Men jeg kan ikke g rundt p Hennes & Mauritz med to store never befle alt av bh'er tenkte jeg. Da hadde senterledelsen sttt der fr jeg fikk sagt ett ord og overlevert meg til politiet. 

Jeg mtte sprre. Jeg mtte be om hjelp. "Der borte" sa nautet og pekte diffust i en helt annen retning. Like lost virret jeg sikk sakk frem. Og n mtte jeg bare st ta p dem. Hun bare pekte. Men jeg fant! 
Men var det rett bh for matriarken? 
Arvingen p 14 var med. Jeg rasket frem en bh og ropte p han. "Ser denne bra ut!!?"
Han snudde seg imot meg og jeg kunne ganske fort konstantere at han ville grave seg ned der og da. 

Men handelen ble fullfrt. At jeg skulle kjpe ammeinnlegg var det eneste som gikk galt. De jeg fant, p apoteket var som en tro kopi av pizzabunn i strrelse. Og passer p ingen mte inn i puppebtta jeg kjpte. Men det fr n s vre. Det skal n vre en frste gang for alt. Og det positive: N vet arvingen hvor han finner snn, for fremtiden. Lrt av far..

Nr pappa fr smaken av himmelen

Nr de sm anledningene blir de store mulighetene. Da griper man de.
Her i heimen er det et hierarki. Og helt verst troner en liten knott p 3 mneder. Jeg mener, vi har norges strste barneseng. Den er p 180x200, det er det som egentlig heter dobbeltseng,  og MIDT oppi den ligger han da,  og sover, med et digert smil. P smilet og bedmme ser det ut som han tenker oppdrag fullfrt Jeg er det nrmeste du kommer en fjellklatrer uten sikring, og uten fjell. Helt ytterst p sengekanten ligger jeg og klamrer meg fast, med fingertuppene, og trne.
Men denne uken mtte jeg avgrde over fjellet i embeds medfr, langt nok unna til at det krevde overnatting p hotell.
Jeg sjekket inn, og uten hund, uten unge, bare meg og baggasjen pnet jeg dra til hotellrommet. Jeg er sikker p at jeg hrte englesang nr jeg slo p lyset og det penbarte seg en stor, flott dobbeltseng, uten noen oppi. Jeg knyttet neven og lukket ynene mens jeg hvisket et stille yesss
Endelig.
Jeg hoppet opp i senga, rullet rundt fra side til side, p tvers, opp mot puta, ned til enden, l midt oppi som en sjstjerne p en stor sky. Gleden var til ta og fle p. En seng det var mulig stupe krke i, men det er s lenge siden siste gymtime, at stivheten i kroppen hadde opparbeidet seg et aldri s lite overtak over den fysiske virkeligheten, s jeg satte meg fast. Senga var litt myk, s jeg greide bare rulle halvveis. Med hodet begravd ned i dyna, rompa i vret og to armer rett ut til hver sine side og beina i byd i gudene m vite hvilken retning ble det bom stopp.
hng!!.....filler'n
Men i gleden over en stor seng helt alene fikk jeg vugget meg frem og tilbake slik at jeg kom meg ls, og fortsatte. Jeg veltet meg i flere puter og to dyner. Det var ikke en eneste cm p den senga som ikke ble benyttet. 
Noe motvillig sjekket jeg ut. Men hjem m man jo. Til sin egen seng p 30x200.
Livet gr jo videre. Og etter et par netter i en romslig seng s skjnner jeg hvorfor arvingen ligger der smiler nr han sover...

Jenta Som Fant Opp Kruttet

Jenta som fant opp kruttet.


 

Siden du leser dette, kan du umulig vre et aktivt drmmemedlem i #matfrabunnenfb.blogg.no

Eller en av de som forguder Norges strste kopimaskin, grunnleggeren, gudinnen, orakelet og masterchef en i facebookgruppen Mat Fra Bunnen #matfrabunnen

For hadde du vrt en av de som flger oppskriftene der, s hadde du vrt dd for lenge siden.

Men det skal hun ha: jeg skal p ingen mte pst at det hun driver med er total mangel p inkompetanse. Og snt blir det underholdning av. Hun har Norges strste publikum.  Og historisk sett er hun kun sltt av A-ha som opptrdte for 198.000 i Rock In Rio, s har godeste Tanja Kopimaskin snaut 180.000 potensielle publikummere - daglig - som kan se galskapen. Og folk klikker seg inn p facebooksiden hennes for g dagens dose oppskrift med humor.

Ja, rett skal vre rett, den siste idiot er ikke fdt enda, s noen av disse 180.000 har funnet sin nye religion hos Tanja, og forguder alt hun sier og alt hun legger ut. Og vips s er mat blitt til en sekt.

Alle som driver kommersielt med mat, har sin signatur-rett, eller en konkret ingrediens de er svake for.  Ingrid Espelid Hovin mtte gjerne ha litt kruspersille ved siden av som garnityr.  Tanja har ogs sin signatur: Flte og Crme Fraiche. Og salt.

Uansett hva du skal lage, s forteller oppskriften deg at du skal d fr uka er omme. For det spiller ingen rolle hva du skal lage.  Det SKAL vre to bokser flte, samt to bokser med Creme Fraiche. Og er man flere enn to til middag: k mengden flte, tilsett gjerne en halvkule margarin og salt. Masse salt. Jo mere flte, jo mere salt.

Nr mltidet er spist har du s mye flte i kroppen at om du rrer p deg s har du ren krem i rene, og du har ftt i deg s mye salt at du blir s skjelven at du kan strikke en Marius - genser p to minutter.  Uten oppskrift, uten kunne strikke i utgangspunktet.

ndsverkloven. Den er viktig for jenta som fant opp kruttet.  Nde den som bruker hennes oppskrift p egen facebookvegg eller andre steder.  Det er nemlig tyveri, kan hun fortelle. Uten unntak m du navigere deg utaskjr, sten for sol og vestenfor Facebook og inn p bloggen til Tanja for finne de dyrebare resepten hennes p et ddelig siste mltid. Dette er et krav.  Hun krever jo dette, uten nevne at det er for generere klikk p bloggen, for n den forgylte frsteplassen. Og menigheten hennes roper halleluja og adlyder som en saueflokk som flger sin gjeter.

 

Det som er litt snlt da, er at gudene m vite hvor mange av oppskriftene som begynner p Tanjas

Det er Tanjas omelett, og Tanjas gule bomber, Tanja ditt og datt. Alt er hennes. 

 

Fr hun oppretta gruppa fant jeg aldri en rett eller kake som het Tanjas ett eller annet. Derimot er det mange av publikummet som har funnet hennes oppskrifter, andre steder. Nr det blir ppekt, s er det,,,,, takk og farvel og du fyker p hue og rvva ut. Det er vel snart ikke en oppskrift hun ikke har kopiert og satt sitt eget navn p. Med en kremet trylleformel er det, hokus pokus. HUN som har kreert oppskriften.  Menigheten jubler for utkastelsen, og skjnner ikke alle disse onde menneskene som ikke greier bli lurt?som kan finne p si noe s flt til kopimaskinen. deretter flger en lang trd med trstende ord til dronningbien.

Nr hun n skal gi ut bok, ja, gi ut, ikke skrive.  Hun skal ikke skrive kokebok. Hun skal bare samle masse oppskrifter hun tar fra folk, fye til navnet sitt p navnet p rettene og samle det mellom to permer.  Vi kan konkludere med at forlaget ikke bryr seg om moral og etikk. Noe som m passe Tanja godt. 

 

Er du kokk? Da m du klamre deg fast om du skal inn og dele din kunnskap i Mat Fra Bunnen.  Er du kokk eksisterer n regel: Ikke fortell i den gruppa at du er kokk. Da blir du sporenstreks plma ut. Du m ikke tro at du som fagperson, som kokk, kan komme inn i en matgruppe og fortelle om?? Mat.

Det skulle n tatt seg ut. Nei, er du kokk s meld deg heller inn i en lukket gruppe for mekanikere.

 

Tanja omtalte seg som kommunikasjonsrdgiver i et intervju i Dagbladet.  Der fikk Tanja fortalt om sin matgruppe, som handlet om dele erfaringer, lre og ikke minst, det var en gruppe fri for nettroll. Vakkert.

 

Og det er sant, nettroll finnes ikke p den gruppen.   Da blir du plma ut, s ingen tr vre nettroll i Mat Fra Bunnen.  Men det er blant medlemmene/gjestene/menigheten. Blant admin er storyen en helt annen.

Ei var s tankels at hun stilte et sprsml om en rett hun ville lage. Ble kasta ut. Ei annen dame fikk beskjed om skaffe seg et liv.  Noen blir skjelt ut og atter andre hnet nr de deler sitt bilde av en kake eller middag de har laget. Nord Korea har en langt mildere retorikk enn flere av admin rundt dronningens runde bord i Mat Fra Bunnen. Var det noen som sa kommunikasjonsrdgiver??

 

Men hva gjr man ikke for please keiserinnen?

Nr Tanja sier hopp, s hopper de. De har sgar forpliktet seg pushe frem mat fra bunnen-bloggen for at den skal hoppe opp p lista. Med nesten 200.000 medlemmer s ser Tanja bloggverden for sine ftter, og en tilvrelse som intervjuobjekter, mat og bloggkjendis. At man trkker p en haug med mennesker p sin vei, er underordnet.


 

Og har du ikke strket med av oppskriftene hennes, s kan du alltids sjanse p at hennes rd om behandling av lettbedervet mat vil trke deg ut av manntallet.  Jeg tror ikke Tanja og sekten hennes nsker drepe folk, men det er fort det de gjr om folk flger rdene.

En stakkars frstereisgutt eller jente p kjkkenet,  inviterer folk p tre-retters henrettelse nr inkompetente selvdigger lirer av seg det ene helsefarlige rdet ddligere enn det andre, i et forsk p ha vest rd til de som spr om hjelp.  N forsker jo Tanja bagatellisere det, med at Jeg tror leserne vet hvem de kan stole p. 

Men det hjelper jo pent lite nr den de stoler p ikke har kunnskap.

S, har du et ddsnske, skaff deg lettbedervelig mat, la det ligge p kjkkenbenken noen dager, deretter ber du om rd, hos Mat Fra Bunnen.  

Ha flte, Creme Fraiche, salt og margarin klar til ddsdansen.

 

Se ikke bortifra at du rdes til lage Tanja?s Hevingsfrie Fltemarinerte gammelhne, som i kjent Tanja-stil skal stekes p 65 grader.

Stekes i 15 minutter, eller til du er klar til forlate denne verden.


 

#matfrabunnen har ikke bare 180.000 medlemmer, de har vel omtrent 180.000 som er kastet ut ogs. Og begge tall ker.

Kdder du med matriarken , eller admin, da er du fkkt.

 

Summen av alle disse tallene, blir som nevnt Norges strste publikum som sitter og ler av hele galskapen. Og det ser ikke ut til ha noen ende. Det vil hele tiden komme nye oppskrifter Tanja vil ha kloa i og sette sitt navn p slik at den etter ndsverksloven blir hennes, og bare hennes.

 

Ikke noe galt i at hun driver en sekt. Jeg bare synes synd i alle som forguder henne. Som ikke ser lgnene, bedraget og inkompetansen.

Jeg synes synd p alle de som nsker lre seg noe p et kjkken og som derfor oppsker gruppa. Jeg synes synd p de som blir skjelt ut, og ikke minst, jeg synes synd p de som stoler p rdene som blir gitt om lettbedervelig mat. Huff. 






 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan ogs velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen