Når en mann prøver seg som rosablogger

Mann prøver en dag som rosablogger

 

Man kan jo ikke bla i en eneste avis uten at det dukker opp en artikkel med en rosablogger i ett eller annet dilemma.

 

Vel, man må jo følge utviklingen i samfunnet, så jeg tenkte jeg skulle prøve meg som rosablogger for en dag.  Som de sier? YOLO.

 

Jeg satte vekkerklokka på rosablogger-grytidlig. Altså klokken 11, og da har jeg forstått det sånn at jeg skal ligge enda litt til og ønske at verden ikke eksisterer, og jeg skal ha en kjip morgen. Så jeg lå nå der og prøvde å ha det kjipt. Men jeg ante ikke hvor lenge man må ligge sånn da. men etter å ha stirra i taket en time, som jo var ganske kjipt, så stod jeg opp.


 

Da skal man visst fortest mulig gripe tak i mobilen og ta et bilde av et rufsete hår som ingen må se, og legge det ut på Instagram, slik at alle får se at du har et hår de ikke skal se.

Så jeg stilte meg opp foran speilet, mens jeg prøvde å få håret til å se ut som en sprengt høyball, samtidig som munnvikene henger ned på kneskålene.  Sorgtung i blikket skal man visst også være. Alt dette var ikke lett, men etter en stund fikk jeg det til. Og da oppdaget jeg at jeg aldri har brukt så lang tid på badet før, og det eneste jeg hadde gjort var å se på meg selv.

 

#håretfårmegdepresiv

 

Så kom utfordringen. Rosabloggere kommer jo som regel ut av badet med nytt ansikt.  Men jeg har jo ikke sminke. I anledning prosjekt rosablogger for en dag, så kjøpte jeg inn masse sminke. Jeg ba damen på butikken om å pakke det inn som gave. Skulle tatt seg ut om jeg sa det var til meg.

Men, jeg prøvde å fjonge meg opp med sminke. Jeg følte det gikk rimelig greit til å være første gang. Men da jeg gikk ut for å hente avisen møtte jeg naboen som skvatt til og lurte på om jeg hadde vært involvert i den fæle ulykken på motorveien dagen før.

 

Jeg satte opp et såkalt duckface, prøvde ihvertfall på det, satte blikket i henne, kastet på hodet og spankulerte elegant inn igjen, før jeg tok døra i lanken og smelte den igjen.

 

Så var det inn for å spise lunsj. Som rosablogger så må det være fargerikt i midten og blurry i kantene. Så jeg tok 17 bilder fra alle vinkler av et salatblad og en tomat, samt et halvt glass appelsinjuice.

 

Det neste punktet var å føle etter om jeg var i form. Man skal nemlig ikke være helt i form sånn med en gang.  Man skal føle etter, konsultere Dr. Google, og finne den sykdommen som passer best til hva man føler er fælt for alle andre. Så la jeg ut en kort status om en sykdom jeg helt sikkert har,  og at jeg var glad i alle, jeg er ikke den jeg var lengre, kommer til å dø om ikke lenge. Ta vare på hverandre.

 

Så skal man bare sitte stille og vente en halvtimes tid før man kjører ut en ny status.  Wooohoo!!! Ut på shopping!!

 

 

Men så skal man gå ut. Og man skal ta selfier hele veien mot sentrum. Jeg tok så mange selfier og var så fokusert på å få plassert trynet korrekt på skjermen at jeg har smelt trynet inn i annenhver husvegg og alle lyktestolpene. Når jeg kom til sentrum så det ut som at jeg hadde vært gjennom tre verdenskriger, og tapt samtlige.

Men alt for å få flotte selfies. Nå gjenstod bare å slenge de ut på sosiale medier samtidig som man tømmer internettet for hashtags. Hæschtæggs.

 

Jeg leste om ei som klipte i stykker en brudekjole. Det hadde ikke jeg liggende og slenge, men jeg tok en utrangert boksershorts og klipte opp i passe store biter. Siden jeg ikke har noe tv-team eller følgere som kunne se dette, så måtte jeg stille meg opp på torget for å klippe istykker denne bokseren da. Ironisk nok stod jeg rett vedsiden av han som selger egg fra frittgående høner.

 

Så var det middag. Det er ikke lett å spise middag som en rosablogger. De er jo ikke breiere over rævva enn ei høne er over knea, og jeg bruker jo å spise mye mere. Men her slo jeg to fluer i en smekk. Jeg bare påberope meg spiseforstyrrelse, og fikk et nytt flott bilde av et salatblad og et glass duggfriskt vann, samtidig som jeg kunne si at jeg nå var depressiv. Som rosablogger er det en standard situasjon man har på timeplanen. Er sveisen ikke helt perfekt, ja da har man grunn til å være depressiv.

Får man for mye eller for lite mat, depressiv. For få eller for fæle selfies? Depressiv.

 

Men, jeg har også en båt som skal fikses for å få den på vannet. Dét er ikke mye rosablogger-aktig, men det må gjøres. Men det kan kombineres fant jeg ut.

Jeg sprang hjem og hentet alle sminken jeg hadde kjøpt. Båten skulle jo bunnsmøres. Jeg klinte på alle sminken, så nå er båten både vanntett, vannet renner av, og treverket puster ikke lenge. Båten er potte tett nå.

 

Det er så langt jeg har kommet foreløbig som rosablogger i dag.

 

Lett er det ikke, men jeg har resten av dagen igjen.

 

8 kommentarer

Bullmastiff

Fyttirakkern så godt skrevet. Tommel opp for deg. Anbefaler alle å ta en klikk inn på Norwaytwins. Dem er ærlige med alt dem gjør og står for. Uten nykker og rare oppspinn legger de ut blogginnlegg hver dag.

Bullmastiff: hei! Takk for det!

Kalle kråke

Haha😂😂😂😂😂så j....bra.På Kornet.

Tror du får det best, når dagen er over, og du kan gå ut av den rosa boblen. Knall

Hadde vært artig å se deg med sminke! :D

Bra skrevet!

hahahaha. Jeg ler så jeg dør på meg. Skulle ikke en god latter forlenge livet?
Dette var skikkelig artig å lese :)

Skal jeg lese mer ....tisser jeg på meg

Hahahahahahahaha 😂😂😂

Skriv en ny kommentar